Hvilke økonomiske forventninger bør man ha det neste året?

Hvilke økonomiske forventninger bør man ha det neste året?

Lokalavisen har spurt meg om det, og jeg skal prøve å svare etter beste evne – på en folkelig måte som er grei å forstå for de aller fleste. En ting er allerede sikkert, og har vært det lenge: De fleste får ikke bedre råd i 2022 ift. i 2021, og det får de heller ikke i 2023. Det er mange årsaker til at det er slik, og jeg skal sveipe innom noen av dem.

 

Hvem rammes hardest?

Vel, det er som «alltid» i en nedgangskonjunktur arbeidsledighet som er «trollet under broen». Man får ikke «dagpenger» for den delen av inntekten som er over ca 700.000,- så for «høytlønte» svir arbeidsledighet ekstra hardt. I tillegg får man mindre utbetalt i dagpenger enn om man er i jobb, så om man tjener f. eks. 600.000,- per år, så taper man ifølge «smarte penger» ca 12.000,- i mnd på å gå arbeidsledig.
Er man riktig uheldig, er man eier av et selskap/ et firma som går over ende, og er man enda mer uheldig gjennomgår man i tillegg et samlivsbrudd (med tilhørende salg og/eller refinansiering av bolig, fritidsbolig m.v.) Kombinasjonen oppbud/konkurs, samlivsbrudd og arbeidsledighet kan/vil være utrolig hardt økonomisk. Historisk sett vil de virkelige økonomiske taperne være i dette segmentet.

 

Hvem rammes ikke særlig hardt?

I den andre enden har man de som er offentlig ansatt, og spesielt husholdninger med 2 offentlig ansatte.  De vil som andre oppleve at mat og energi blir dyrere og at rentekostnader går opp, men ut over det kan man med AS Norge som garantist egentlig lene seg tilbake og bivåne resten av befolkningen. I tillegg vil selvsagt ikke pensjonister og trygdede oppleve å bli «arbeidsledige», men også for de går levekostnadene opp.  Risikoen for å bli uten eller å få en sterkt redusert inntekt har de imidlertid ikke.

 

Hva treffer alle?

«Alle» treffes av generell prisvekst/ «inflasjon». I første omgang er det innenfor mat, andre nødvendighetsvarer og bensin/diesel osv. Prisveksten kommer også innenfor ferier, reiser, annen transport osv. osv. For noen type varer (spesielt byggevarer) er imidlertid prisene allerede på veg ned. Dette i stor grad på grunn av lavere etterspørsel og i noen tilfeller bedre tilgang.
Generell prisoppgang/inflasjon treffer også ulikt, fordi enkeltpersoner og husholdninger har ulik kjøpekraft. Enslige forsørgere med barn eller for eksempel minstepensjonister vil ofte merke den generelle prisøkningen på mat, transport, energi osv. sterkere. Dette fordi de ofte har mindre å rutte med i utgangspunktet.

 

Energipriser

De er sterkt opp, og spørsmålet er både om de skal enda lenger opp og hvor lenge de skal holde seg der. Strømprisene sør/øst i kongeriket skal jeg ikke si mye om, annet enn at det hele i stor grad har fortonet seg mest som en langvarig episode av Monthy Pytons Flying Cirkus. Både når det gjelder forklaringer, bortforklaringer og virkelighetsforståelse. Og så langt er det reist flere (nye) spørsmål og mer usikkerhet enn det er kommet svar – dessverre. Heldigvis er det kommet en støtteordning for boliger som er rimelig god, mens deler av næringslivet nok går en svært utfordrende tid i møte. Mye mer utfordrende enn deler av byråkratiet og politikerne skjønner. Her nord for Sognefjorden og Dovre ser det p.t. greit ut, men de høye prisene skal nok påføres oss også etter hvert. (Det hele fortjener minst 1 kronikk i seg selv, og kanskje flere). 
Diesel, bensin og ikke minst gass er skikkelig opp. For de som bruker mye av dette er det en kjempeutfordring i seg selv. 

 

Statsbudsjettet

Tja, det var samlet sett ikke noe vesentlig innstramming for staten eller det offentlige i sin helhet. Vi har verdens sterkeste stat og ikke minst har vi verdens største offentlige sektor relativt sett. Og om regjeringen er «rød» eller «grønn» er det ikke de store forskjeller, det er mest retorikken som er annerledes – ikke det praktiske. Antakeligvis er statens formue så stor at det oppleves som umulig å si nei til det meste.
Økt grunnrenteskatt for e-verkene kom selvsagt, men uansett tjener de fleste eierne av norsk vannkraft brutalt med penger i år (med unntatt av noen i Midt- og Nord-Norge som har hatt et uvanlig stort overskudd av vann (les: Veldig mye snø etterfulgt av ditto mengde regn…) tidligere i år. Det kom også en grunnrenteskatt på havbruk som ikke var uventet, mens selve nivået var uventet høyt. Selvsagt kommer det også noen skatteøkninger for «høytlønte», mens økt arbeidsgiveravgift for inntekter over 750.000, - har liten forståelse og var helt uventet.

 

Hvordan «tar» folk situasjonen?

I banken får vi mange flere henvendelser rundt «økonomi», men de er ikke relatert til at folk sliter økonomisk. De føler imidlertid en betydelig usikkerhet for fremtiden, og det er ikke rart. Putin/Russland/Ukraina, et Kina som blir stadig mer totalitært, renter som foreløpig er opp på «vanlig» nivå, men som vi alle lurer på hvor skal ende?  Kommer sørnorske strømpriser hit? Vil boligprisene falle – i så fall hvor mye? Hva med hyttemarkedet – bør jeg kjøpe eller selge fritidsbolig? Mange gode spørsmål, og tiden er vel inne for å intensivere produksjonen av kronikker. I tillegg er det viktig å huske at vi mennesker er langt fra rasjonelle i forhold til økonomi. Vi er for optimistisk i «gode tider» og for pessimistisk i «dårlige tider». Greit å huske på – og nok et godt tema i seg selv.

 

 

Les flere kronikker fra Banksjefen her:

Banksjefens hjørne