Hvor går strømprisen?
Hvor går strømprisen – og strømproduksjonen?
«Bærekraft» dreier seg i dag (i for) stor grad om «de-karbonisering». Dvs. hvordan slutte å bruke kull/gass/olje til å lage energi). Men tidenes løft i strømpriser gjort at mine siste kronikker har kretset mye rundt strømpriser og strømproduksjon. Et tema som svært mange av våre kunder og lesere er opptatt av. Bank er jo penger og økonomi. Derfor er dette tema i dag også, med en litt annen vinkling. Hvordan kan vi produsere/skaffe/frigi mer strøm i Norge? Hvor mye strøm trenger vi?
I sin rapport fra desember 2021 «Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2021-2040» sier NVE følgende «I vårt basisscenario legger vi til grunn at kraftforbruket øker fra 138 TWh i 2021 til 174 TWh i 2040». I tillegg har vi et kraftoverskudd på 20 TWh i et «normalår». (Det er usikkert for meg og mange andre om vi reelt sett har noe «overskudd» lenger gitt de nye kablene til Tyskland og Storbritannia, men vi får la det ligge nå). I 2040 skal «kraftoverskuddet» være 12 TWh.
Hva skaper økt strøm/kraftbehov :
- 16 TWh til landbasert industri og datasentre
- 7 TWh til elektrifisering av sokkelen
- 13 TWh til transportsektoren
- 7 TWh til produksjon av hydrogen
Det er selvsagt mye usikkerhet, for eksempel dette med «datasentre». Det er vel de færreste som nå mener at billig strøm til «bitcoin-fremstilling» er en god ide? Og elektrifisering av sokkelen er vel nå ansett som nasjonal grønnvasking av oljesektoren, med svært liten effekt på global oppvarming?
Hvordan skal vi skaffe mer strøm?
- 7 TWh vindkraft til havs (tilknyttet norsk kraftsystem, fra ca. 2030)
- 3 TWh vindkraft på land fra 2030 til 2040
- 7 TWh solkraft (Solkraft er allerede lønnsomt i Norge …)
- 5 TWh allerede godkjent utvidelser/nye vannkraftverk
- 3 TWh turbinopprustninger
- 4 TWh økt tilsig (Det regner mer …)
- Og så er det beregnet at man «taper» 1 TwH på ulike miljøtiltak
I tillegg har man regnestykker på at energiøkonomisering skal redusere strømforbruket i bygninger med 8 TWh. I dag brukes det 66 TWh på primært oppvarming av bygg, og en betydelig del av det i private husholdninger. Mange mener det kan hentes ut svært mye mer på «enøk-tiltak.»
Det er også mange aktører som mener at man kan hente ut vesentlig mer gjennom effektivisering og utvidelser i dagens vannkraft. Det finnes analyser som fort indikerer minst det doble av NVE sitt anslag. Her kan skattemotivasjon dra potensialet betydelig lenger.
Dagens strømpriser i Sør-Norge, et unntakstilfelle?
Tja, la oss håpe det. Jeg er på linje med mange andre ikke så sikker. Det skyldes ikke minst at Europa er stadig mer avhengig av gass fra Russland, at prisene på Co2 kvoter er på veg oppover og at mye kjernekraft er tatt ut. Og mer kjernekraft skal tas ut av produksjon, samtidig som Frankrike (en stor krafteksportør i Europa) har tekniske utfordringer med flere av sine kjernekraftverk. Sjokk-priser på grunn av for lite gass på lager blir vi kanskje kvitt (Det snakkes om å bygge opp mer lagerkapasitet).
Men foreløpig behandles nok norske kraftprodusenter som et offentlig fellesgode politisk og reguleringsmessig. Og høyere strømpriser = mye mer inntekter til offentlige virksomheter = bra for det norske stat (se punktet nedenfor om havvind). Norske strømkunder er derimot i ferd med å oppdage at norsk vannkraftproduksjon slett ikke er noe nasjonalt fellesgode. Slikt blir det følelser av, og mer vil det nok bli i mange, mange år.
NVE: «Analysen vår viser at kraftprisnivået i Norge vil bli høyere framover enn det vi har sett historisk. To viktige grunner til dette er økt utvekslingskapasitet mellom Norden og Europa og at vi legger til grunn vedvarende høye CO2-priser. Prisnivået i årets analyse ligger rundt 10 øre/kWh høyere gjennom hele analyseperioden enn det vi anslo i fjorårets langsiktige kraftmarkedsanalyse».
Havvind – øker det norske kraftpriser?
Svaret finner vi enkelt på side 35: «I forbindelse med Meld. St. 36 (2020-2021) Energi til arbeid gjennomførte NVE eksempelberegninger av prissatte samfunnsøkonomiske effekter av vindkraft til havs i Sørlige Nordsjø II med ulike tilknytninger. I disse beregningene var det samfunnsøkonomiske overskuddet i Norge høyere for et hybridprosjekt med tilknytning til Sør-Norge og Storbritannia enn for et havvindprosjekt med radiell tilknytning til Sør-Norge. Hybridalternativet ga samtidig økte kraftpriser i Norge som medfører tap for norske konsumenter, men økt verdi av eksisterende norsk kraftproduksjon».
For så vidt det samme som man kan si om kabler til Tyskland og Storbritannia. Norske bedrifter og privatpersoner må betale mye mer for strømmen, de offentlig eide kraftverkene får bedre betalt for strømmen og staten får mye mer moms og avgifter. I sum en vesentlig form for skatteskjerpelse.
Energiøkonomisering?
NVE: «Norge har et stort potensial for energieffektivisering. NVE har anslått at det er et lønnsomt energieffektiviseringspotensial i dagens bygningsmasse på rundt 13 TWh, gitt en sluttbrukerpris på 1 krone/kWh. Selv om mange av tiltakene er lønnsomme, vil de ikke nødvendigvis bli gjennomført. Grunner til dette kan være at energieffektiviseringstiltak kan ha en høy investeringskostnad, forbrukerne kan mangle informasjon, eller de kan ha andre preferanser for sin ressursbruk. Vi anslår i denne rapporten at energieffektiviseringstiltak vil redusere kraftforbruket i bygg med 8 TWh i 2040. Analysen viser at dette isolert sett demper den gjennomsnittlige norske kraftprisen med 4-5 øre/kWh i 2040.»
Et tema vi alle har hørt om, og et tema som de færreste klarer å forholde seg rasjonelt til. I tillegg er det et tema – som etter min mening – gjøres for vanskelig tilgjengelig for en gjennomsnittlig husholdning. Det virker som om avanserte beregninger og store prosjekter er det som er «interessant», mens det ofte kan hjelpe mye med en enklere tilnærming. Hva med å ta en betydelig del av statens ekstra strøminntekter i 2022- 2026 (det blir helt sikkert mye i år også), og legge det i en form for «Enova 2»? Det er fortsatt et enormt potensiale i varmepumper, enkel etterisolering, enkle bygningsmessige endringer osv. for husholdninger og små bedrifter. Da vil også landets innbyggere føle at de faktisk får noe igjen for en kraftig økning av det offentliges inntekter via økte strømpriser.
La Enova slik det er i dag fokusere på avanserte industriprosjekter, passivbygg, store bygg, teknologistøtte og den mer kompliserte del av næringslivet og privatboliger. Der gjør de nok en utmerket jobb. Og de får ett øre pr kWh fra strømforbrukere. De aller beste tiltakene vi kan gjøre i det lange løp er nok å spare strøm.
Les flere kronikker fra Banksjefen her: