Bærekraft - klimarisiko

I min – antakeligvis etter hvert lange – serie av kronikker om bærekraft, er dette nr 2. Jeg skal prøve å bidra med en nøktern og analytisk tilnærming, i et enkelt språk. Innholdet er primært basert på det jeg har og skal tilegne meg av kunnskap gjennom prosjekter relatert til bærekraft og bank/finans.

Bærekraft – mer enn klimarisiko og «prinsipp 13».

Aller først vil jeg nok en gang minne om at «bærekraft» og dets 17 prinsipper er (mye) mer enn klimarisiko og global oppvarming. « Å stoppe klimaendringene» er prinsipp nr. 13, dvs. at det forstås i dag slik at den globale temperaturøkningen skal søkes holdt under 1,5 -2 gr. C. Det er slett ikke enkelt, men det er det målet man prøver å enes om p.t. Men bærekraft er mye mer enn «prinsipp 13», og skal løses sammen med f.eks. 8 - «anstendig arbeid og økonomisk vekst», 9- «innovasjon, industri og infrastruktur», 14 – «livet i vann» og 15 « livet på land». Og det er nettopp her i helheten at utfordringene ligger. Det jeg oppfatter som «nonsens» skal jeg prøve å holde meg langt unna, som at noen tror at det å drikke mandelmelk fra California i stedet for norsk kumelk utgjør en stor, positiv forskjell. Eller at noen mener bunader utgjør en miljøtrussel og står i fare for å bli/bør forbys. Da er nok H. C. Andersen eller Asbjørnsen & Moe mye bedre lektyre som rent eventyr.

Klima- stress test

I bankverdenen er vi eksperter på stresstester, dvs. hva som skjer om ting virkelig går galt. Den europeiske sentralbanken (ECB) publiserte i september sin første klima-stresstest, som ser på hva som skjer i den europeiske økonomien om vi ikke får kontroll med klimaendringene i løpet av noen tiår. ECB har brukt data fra 4 millioner bedrifter og 1.600 (!) finansinstitusjoner. Basert på bransjer, geografi, regnskap, bygninger osv. har de sett på hva som skjer med bankenes kunder og verdier om temperaturene fortsetter å stige. Dette vil få betydning for verdiene på bankenes utlån, og representerer et betydelig tapspotensiale for bank/finans i ulike geografier og bransjer.

Det er ofte greit å lese denne type tørre, nøkterne beregninger enn betraktninger basert på tro, tvil og (sterke) følelser. Og ut fra tallene kan man lese at det går virkelig galt med økonomien også, om det bare blir varmt nok. For varmere klima betyr mer tørke, mer flom, mer skogbranner, mer ras osv. Og det betyr også at bransjer som enten produserer/leverer eller i stor grad bruker kull, naturgass, olje osv. etter hvert løper og utgjør en stor økonomisk risiko. Både for selskapet selv og for bankforbindelsen.

Hvilke bedrifter og bransjer er mest direkte eksponert?

Ikke overraskende er det kullgruver (som er en stor industri), som får aller høyest risiko. Nå er mange av disse (halv)statlige, men det er neppe mange banker/finansinstitusjoner som vil låne disse penger i et lengre perspektiv. Ulike typer gruvedrift er også utsatt, spesielt de som forurenser mye. Bransjer og bedrifter som bruker ikke-fornybare ressurser, bransjer som slipper ut mye co2 eller annen forurensning er sterkt utsatt og vil neppe møte mye velvilje hos banksjefen de heller. Og jeg tror vi må forstå fremtiden til norsk olje/gass i dette perspektivet – det har passert middagshøyden av mange årsaker. Så langt har ikke storsamfunnet noen fullgode alternativer, men de kommer nok.

Fysisk risiko

En del bedrifter og boliger vil bli utsatt for mye mer fysisk risiko etter hvert som det blir varmere. Det går på alt fra snøras til skogbrann og tørke, via flom, jordskred og stormflo.  Interessant nok, vurderer ECB skogbrann (mer rett: «Wildfires») til å være den største fysiske risikoen. Det er lett å tenke seg at noen somre på rad med lite regn, mye tørke og vind kan føre til enorme branner som sluker mye industri og kanskje også mange boliger. Vestkysten av USA har sett dette de siste årene, og fortsetter det som nå forventer man at det blir en betydelig risiko også i deler av Europa. Norge er ikke spesielt omtalt, men vi vet av erfaring at for eksempel flom, kvikkleire, styrtregn og snøskred utgjør en økende risiko hos oss.

Tidsperspektiv

Interessant nok, gir ikke rapporten grunnlag for å si at vi vil oppleve en dramatisk økning i klimarisiko (og klimarelaterte tap) de nærmeste årene, kanskje ikke de 2 nærmeste tiårene heller. Samtidig er den veldig tydelig på at om vi ikke gjør noe nå, så må vi dra frem scenariet om 3-4 C global temperaturstigning noen tiår frem i tid. Da blir det virkelig dramatiske konsekvenser, for både dyr, mennesker og naturen. Konsekvenser og scenarier som de færreste av oss ønsker å bli med i.

Det som blir vanskelig fremover er hvordan vi – globalt – skal dempe klimaendringene. Og ikke minst hvordan det skal nås samtidig som vi ivaretar de andre prinsippene innenfor bærekraft. Folk må ha arbeid å gå til, nærmiljøet må ha en fremtid og vi må ta vare på livet både til lands og til vanns -samtidig som vi omstiller oss. Det blir ikke enkelt, og foreløpig har ingen gode, helhetlige svar på hvordan det kan gjøres. Da kan det være lurt å starte med å skaffe seg mer kunnskap.