Hvor går renten – og hvorfor?
Hvor går renten – og hvorfor?
I dag kom meldingen om at Norges Bank setter opp styringsrenten fra 0,75 prosent til 1,25 prosent. I tillegg hevet de sin rentebane, uten at man skal legge for mye vekt på det. Det har vært en nesten endeløs rekke av spekulasjoner om Norges Bank ville sette opp renten med 0,25 %, 0,50 % eller 0,75 %. Det er en type spekulasjon jeg ikke klarer å engasjere meg i. Renten skal opp, og den skal over tid opp til et vesentlig høyere nivå enn i dag.
I det store bildet er det interessante hvor mye den skal opp samlet, ikke det enkelte trinn. Det blir litt som om man skal kjøre batteribil langt, mange ganger lenger enn bilens rekkevidde. Skal du stoppe på Oppdal og lade litt, og så lade litt mer på Otta, eller skal du kjøre helt til Otta og stå dobbelt så lenge der?
Det store spørsmålet er om man skal til Vikersund eller Verona – i overført betydning. Det er mye lengre og dyrere å dra til Verona. Ladestopp eller ikke ladestopp på Oppdal er uinteressant. Og foreløpig har vi bare startet rentereisen, det er ikke sikkert den blir så lang.
6 eller 12 rentehevinger fra null – eller?
Tja, si det. Ingen vet, og det er altfor mye usikkerhet rundt om i verden til at noen kan gi et godt svar. Vi vet imidlertid fire viktige ting:
- Verden er «i oppstartsmodus» etter at pandemien stort sett har flatet ut. Det gir uvanlig stor etterspørsel etter en del produkter, tjenester og ikke minst mennesker. Konteinerfrakt er mange ganger dyrere enn normalt, oljeprisene er mye opp, alt blir dyrere.
- Det er forstoppelse i deler av verdikjedene og forsyningsleddene. Dels er det et resultat av «oppstartsmodus», dels er det et resultat av en underlig tilnærming til omikron i spesielt Kina. Man skal bare ikke ha smitte, og stenger ned store områder.
- Putin – og Russland – har kastet seg over Ukraina, og synes å ville utslette Ukraina som land. Dels gir det selvsagt enorme sosiale og økonomiske problem i Ukraina, dels gir det mangel på en del innsatsfaktorer som stål, kunstgjødsel, solsikkeolje, hvete, neongass, osv.
- Europa har hatt en dårlig energipolitikk over år. Man har lagt ned mye av kjernekraften og erstattet stabil kull- og kjernekraft med russisk gass og ytterst ustabil vindkraft. (En overgang til energiproduksjon med mye mindre utslipp er svært viktig, bare så det er nevnt. Men her har man gjort seg alt for avhengig av både Russland og ustabil produksjon)
Alt dette gir sterk prisstigning på de fleste varer, det er mangel på mye arbeidskraft, lønningene stiger sterkt osv. Dette gir lønns- og prisstigning og vi får inflasjon. En slik prisstigning prøver sentralbankene å dempe ved å sette opp renten, som får til konsekvens at kjøpekraften går ned. Har folk mindre å rutte med kjøper de mindre, og prisene stiger mindre. Det er enkelt i teorien, men slett ikke like enkelt i praksis.
Videre ser vi at det er fire store effekter som drar opp prisene, mens bare én av dem er «klassisk» inflasjon. De tre andre store er i betydelig grad påvirket av den generelle politikken i Kina og Russland og energipolitikken i EU. Norges Banks rentesetting påvirker neppe de tre siste mye. Her er vi ved kjernen av alle spådommer rundt renten: Det er flere store usikkerheter som er politisk styrt, og de løser man ikke med rentesetting. Og ingen vet om eller når det kommer flere renteoppganger.
Hvor skal renten?
Aller først, den skal opp. De to siste år har den internasjonalt vært på det laveste nivå siden sumererne «oppfant» renten. Når noe er på det laveste nivået på 4000-5000 år, så er det mer sannsynlig at det skal opp enn ned i det lange løp. Man får ingen nobelpris for å se det…
Norges Bank senket brått renten fra 1,50 % via 1 % og til 0 % på vinteren 2020 da pandemien slo til. Det gjorde de for å øke kjøpekraften. Det ble i ettertid alt for mye tran. Bolig- og hyttepriser steg bratt oppover sammen med etterspørselen etter båter, flotte biler osv.
Pandemien er som kjent over, og alt ligger til rette for 6 rentehevinger på 0,25 % «fra bunnen» opp til 1,5 % rett og slett for å komme opp til et minimumsnivå. 1,25 % er nå vedtatt, og noen nye hevinger er åpenbart. Først fra normalnivået rundt 1,5-1,75 % % kan vi snakke om innstramming av politikken. Da er det store spørsmålet hvor mye vi skal over dette for å temme «A-faktorer». Når vil «B-faktorer» roe seg ned, og ikke minst når er Putin fornøyd i Ukraina? Skal det bombes helt flatt, som i Syria? Satser han på at det blir full energikrise i EU til vinteren, slik at han tvinger EU til forhandlingsbordet? Og om og når det blir fred i Ukraina, når er stål- og korneksporten i gang igjen? Og blir dette så negativt fremover at det drar renten i motsatt retning? Når blir EU mye mindre avhengig av russisk gass?
Hvor mye renteoppgang tåler folk?
Tja, det er i hvertfall ikke krise om renten kommer opp til nivået ved starten av 2020, og de aller fleste tåler lånerenter godt over det også. Ingen liker selvsagt å betale mer for lånene sine, men det er noe helt annet og ikke tema her. Bankene skal – heldigvis – simulere renteøkning og såkalt «fri likviditet» når de gir lån. Derfor vil de fleste husholdninger tåle et rentenivå som er noen prosentpoeng opp fra pandemi-nivå. Enkelte vil selvsagt ikke ha så mye fri likviditet, typisk fordi de er eller blir nyskilt eller nyetablert. Som regel er det imidlertid arbeidsledighet inne i bildet når folk får store økonomiske problem, alternativt problemer med spilling, rusmidler eller stor forbruksgjeld. Arbeidsledighet er historisk sett likevel det som er mest ødeleggende for privatøkonomien.
Hva koster renteoppgangen?
Det er 22 % skattefradrag for gjeldsrenter, det betyr at 1 prosentpoeng opp på 1 million i lån gir 7.800 kroner per år i økte netto renter. De fleste betaler månedlig, og da får man 650 kroner per måned i økte rentekostnader for 1 mill. i lån. 4 millioner i gjeld, gir 2.600 kroner mer i rentekostnad per måned.
Ser vi halvlangt tilbake, har Norges Bank sin høyeste styringsrente siden 2010 vært på 2,25 % . Personlig antar jeg dette er en indikasjon på hvor høyt vi kan havne over tid, med et risikopåslag på toppen. Det betyr at jeg er overrasket om vi ser mer enn 3-3,5 % i styringsrente fra Norges Bank i løpet av 2023-2024. Med forbehold om all usikkerhet relatert til politikk i spesielt Kina og Russland. I tillegg vil lønnsøkninger gi folk mer å rutte med, og så spørs det hvor mye av dette som skal forsvinner i prisøkninger og ikke minst til staten igjen i form av økte skatter og avgifter.
Hvorfor har nordmenn så mye boliggjeld?
Det hører med til historien at Norge er verdens rikeste nasjonalstat relativt sett, og at en del hundre milliarder drysses over oss via statsbudsjettet hvert år (avkastning fra Oljefondet). Det har så vidt jeg vet gitt oss verdens største offentlige sektor relativt sett i et vestlig land. Statsbudsjettet er omtrent som det svenske og omtrent dobbelt så stort som det finske, og trygder og støtte er jevnt over på et høyere nivå enn i andre land. Fordi staten har råd til det. Alle disse pengene gir også stor omsetning og aktivitet i det private næringsliv (som banker, bygg og anlegg, handel osv.). Som et resultat av at staten er «griserik», blir vi derfor nesten verdensmestre i boliggjeld – fordi vi har råd til det.
I dag ser jeg ikke at det ligger an til et problematisk rentenivå for de fleste personer 1-2 år frem i tid. Det er nok mer usikkerhet knyttet til energipriser, varekostnader, sikkerhetspolitikk osv. For de fleste bør ikke renten stige til et problematisk nivå, og så blir det spennende å se hva Kina, Russland, EU og Norges Bank gjør de nærmeste årene.
Les flere kronikker fra Banksjefen her: