Banksjefens hjørne oktober
Og så gikk renten opp – igjen
Norges Bank hadde «rentemøte» 24.september, og på nytt ble renten satt opp med 0,25 % poeng. Og er nå på 4,50 %. Hvorfor skjer dette, og hva kan man forvente fremover ?
Da er det greit å ta utgangspunkt i det Norges Bank selv skriver tenker jeg :
«– Prisveksten har ligget over målet i flere år. Ved å sette opp renten bidrar vi til å dempe prisveksten. Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en tid fremover, og komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom det blir nødvendig for å få prisveksten tilbake til målet på 2 prosent innen rimelig tid, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
– På rentemøtet i juni mente vi at det trolig ville bli nødvendig å heve renten på et av de nærmeste rentemøtene. I sommer har den underliggende prisveksten avtatt noe og vært lavere enn ventet. Men utsiktene for inflasjonen noe frem i tid synes ikke å være vesentlig endret, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Prisveksten har ligget over målet i flere år. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi har avtatt og synes nå å være litt under et normalt nivå. På rentemøtet i juni var komiteens vurdering at det trolig ville bli behov for å sette renten videre opp på et av de nærmeste rentemøtene. Siden juni har komiteen merket seg følgende:
- Veksten i konsumprisindeksen (KPI) har vært høyere enn anslått, mens den underliggende prisveksten, målt ved KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE), har avtatt og vært lavere enn ventet. Konflikten i Midtøsten bidrar fortsatt til usikkerhet om prisutsiktene, og siden juni har prisene på olje og gass og flere andre råvarer steget. Samtidig vil en sterkere krone bidra til å dempe prisveksten på varer vi kjøper fra utlandet. Markedsrentene har steget både ute og hjemme. Lønnsveksten ser ut til å bli lavere i år enn i fjor og om lag som anslått i juni.
- Aktiviteten i fastlandsøkonomien har økt om lag som ventet. Sysselsettingen har steget videre, mens arbeidsledigheten har endret seg lite de siste månedene. På den annen side er det færre bedrifter i vårt regionale nettverk som melder om kapasitetsproblemer og knapphet på arbeidskraft. Samlet synes kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi å avta litt mindre enn anslått i juni.
Komiteen er opptatt av at prisveksten fortsatt er klart over målet. Den underliggende prisveksten har vært lavere enn ventet, men inflasjonsutsiktene noe frem i tid synes ikke å være vesentlig endret. Den sterke veksten i bedriftenes kostnader de siste årene vil trolig bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Høy prisvekst over tid kan føre til at bedrifter og husholdninger begynner å planlegge for at prisveksten holder seg høy. Da kan prisveksten bli mer seiglivet og vanskeligere å få ned igjen. Komiteen ønsker ikke å bremse økonomien mer enn nødvendig, men mener det er behov for en noe strammere pengepolitikk for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Slik komiteen vurderer utsiktene, vil det trolig være behov for å holde renten oppe en tid fremover. Komiteen er forberedt på å sette renten videre opp dersom inflasjonsutsiktene skulle tilsi det.»
Hvordan skal dette tolkes ?
For det første, så startet Norge Bank for sent med å sette opp styringsrenten, og dernest begynte de for tidlig å sette den ned igjen. Det med inflasjonsstyring og rentesetting er ikke enkelt. Men her har man vært både for treg først og for optimistisk undervegs.
For det andre så er vi på eller nær rentetoppen ift styringsrente, om ikke det skjer noe meget dramatisk i verdensøkonomien. Ingen med lån eller selgere av kapitalvarer liker at styringsrenten går opp med 0,25 %. Dels har det en inndragende/ dempende effekt på økonomien, og dels bidrar det til en form for pessimisme i økonomien.
For det tredje, så må vi alle venne oss til tanken på at en normal / forventet styringsrente over tid antakeligvis starter med 3, ett eller annet. Det meget lave rentenivået vi hadde noen år før og under pandemien var både unaturlig lavt, og skapte flere langsiktige problem.
Fr det fjerde er mye av årsaken til den særnorske høye styringsrenten og til ekstra høy inflasjon at staten er griserik og at staten bruker for mye penger uten god styring på hva en del av det går til. Ofte på prosjekter eller tiltak som skaper varig økte kostnader eller som har negativ verdi. Skal ikke komme mye mer inn på det nå. Men Bane NOR, grunnskolen, mengden av mennesker som holdes utenfor arbeidslivet mot betaling og norsk bistandspolitikk har alle vært nesten bedøvd med penger de siste årene – samtidig som at resultatene uteblir eller at det til og med går feil veg. Vi har ikke behov for økt pengebruk, men for klokere bruk og bedre oppfølging av en del offentlig pengebruk. Det er nok den mest realistiske politikken for å få ned styringsrenten.
Og sist men ikke minst : De utenlandske statsrentene er på full fart oppover – av mange årsaker. Det skyldes dels hemningsløs eller ukontrollert pengebruk, eller bruk av penger man ikke har – og som må lånes. Typiske eksponenter for dette er Storbritannia, Frankrike og USA. Dernest er det krig i Ukraina, det er en form for krig rundt Hormuz og det er en form for eufori rundt kunstig intelligens, datasentre osv. Det drar også etterspørselen etter penger og rentene videre oppover internasjonalt.